Ny forskning og analyse fra Rystad Energy antyder at en nytenkning av EUs arktiske politikk kan bidra til å holde norsk Barentshavgass innenfor Europas forsyningsmiks i løpet av 2030-årene, og dermed tilby en nærliggende og relativt lavere utslippskilde ettersom Europa blir stadig mer avhengig av det globale LNG-markedet.

Europakommisjonen gjennomgår for tiden sin arktiske politikk for 2021 og har åpnet en offentlig høring som varer frem til 16. mars 2026. Siden Barentshavprosjekter vanligvis tar fem til ti år å gå fra funn til stabil produksjon, vil politiske signaler gitt av EU i dag avgjøre om ytterligere volumer fra nåværende åpne norske områder blir tilgjengelige innen midten av 2030-tallet – eller om Europa vil være mer avhengig av importert LNG i løpet av det neste tiåret.

En mer målrettet politikk uten å undergrave klimamålene

Rystads analyse antyder at EU kan tillate høyere produksjon i Barentshavet ved å definere tydeligere geografiske og operative grenser uten nødvendigvis å svekke klimapolitikken. Dette kan oppnås ved å definere «Arktis» mer presist og knytte enhver aktivitet til strenge utslipps- og miljøtiltak.

En slik tilnærming ville tillate differensiering mellom norske områder som allerede er åpne for leting og mer miljøsensitive soner. Forslaget vil imidlertid sannsynligvis forbli kontroversielt blant miljøgrupper og vil ikke fundamentalt endre den bredere debatten rundt arktisk olje- og gassboring, selv om det kan påvirke hvordan kjøpere og beslutningstakere vurderer forsyningskilder i løpet av 2030-årene.

Under Rystads basisscenario for EU-27 pluss Storbritannia forventes Norge å fortsette å levere rundt 20–30 % av Europas gassetterspørsel frem til 2050, mens Europas avhengighet av LNG forventes å øke fra 30 % til 50 %, noe som øker eksponeringen mot global markedsvolatilitet.

Ressursstørrelse og utviklingsutfordringer

Norsk Offshoredirektorat anslår at områder som for tiden er åpne for leting i Barentshavet inneholder rundt 3,5 milliarder fat oljeekvivalenter i naturgassressurser, tilsvarende omtrent 22 billioner kubikkfot.

Rystad forventer at prosjekter godkjent før 2030 vil bidra med omtrent 2,25 milliarder fat oljeekvivalenter i kumulativ produksjon frem til 2050. Ytterligere produksjon vil kreve nye funn, koordinert flerfeltutvikling og – viktigst av alt – tilstrekkelig eksportinfrastruktur.

Infrastruktur som en nøkkelbegrensning

Infrastruktur er fortsatt en av de største utfordringene for langsiktig ekspansjon. En studie fra Gassco og Oljedirektoratet fant at ytterligere eksportkapasitet fra Barentshavet kan være kommersielt levedyktig dersom det påvises tilstrekkelige produksjonsvolumer.

For tiden er Hammerfest LNG-eksportterminal det viktigste utløpspunktet, men det er i stor grad knyttet til Snøhvit-feltet, noe som begrenser fleksibiliteten for ytterligere produksjon. En rørledning som kobler seg sørover til Norskehavsnettverket er et potensielt alternativ, men det vil kreve store produksjonsvolumer og koordinerte tidslinjer for prosjektet for å rettferdiggjøre finansiering.

Utslipps- og miljøstandarder

Utslipp er et sentralt tema i den pågående politiske gjennomgangen, og påvirker direkte hvordan kjøpere sammenligner fremtidige gassforsyningskilder.

Norsk produksjon er globalt anerkjent for relativt lave utslipp, og rørledningsgass fra Norge anses som et lavere utslippsalternativ for Europa. Ved Snøhvit-prosjektet fanges karbondioksid opp og reinjiseres offshore, mens planlagt elektrifisering av Snøhvit–Hammerfest-anleggene forventes å redusere prosjektets karbonavtrykk ytterligere.

Miljøkritikere hevder at lavere utslippsintensitet ikke endrer det faktum at forbrenning av gass fortsatt tilfører karbondioksid til atmosfæren. Metanintensitet og livssyklusutslipp brukes imidlertid i økende grad i anskaffelser og politiske rammeverk for å skille mellom energikilder.

En styrt tilnærming snarere enn full åpning

Rapporten argumenterer for at det er urealistisk å åpne Arktis fullt ut for utforskning. I stedet kan et strengt regelverk tillate fortsatt utvikling i allerede åpnede norske områder, samtidig som miljøsensitive regioner ekskluderes.

Eventuelle godkjenninger kan knyttes til målbare kriterier som:

Begrensning av metan- og karbondioksidutslipp

Avslutning av rutinemessig gassfakling

Elektrifisering av anlegg der det er mulig

Uavhengig verifisering og transparent miljørapportering

Ytterligere sikkerhetstiltak kan omfatte beskyttelse av sensitive økosystemer, sesongmessige restriksjoner på driften og samråd med samiske samfunn, kystbefolkningen og fiskerinæringen.

Energisikkerhet og markedsendringer

Etterspørselssikkerhet er også en nøkkelfaktor, ettersom periodiske policygjennomganger kan redusere risikoen for strandede eiendeler dersom gassforbruket synker raskere enn forventet.

Til syvende og sist vil Europa sannsynligvis sammenligne marginale gasskilder i stedet for å legge til massive nye volumer, ved å bruke utslipp og livssyklusmålinger for å velge gjenværende forsyninger med lavere miljøpåvirkning – et skifte som kan bidra til å styre etterspørselen mot mindre karbonintensive energikilder under energiomstillingen.

Amerikanske aksjeindekser steg i løpet av onsdagens handel, ettersom teknologisektoren fortsatte å komme seg etter de kraftige tapene som ble registrert tidligere denne uken.

USAs president Donald Trump kom med en optimistisk tale om den økonomiske styrken i sin tale til nasjonen for Kongressen, noe som bidro til å støtte investorenes tillit.

Senere i dag, etter at markedet stenger, skal Nvidia rapportere kvartalsresultatene for de siste tre månedene.

Nvidias resultater kommer på et tidspunkt hvor investorer revurderer forhøyede verdsettelser av teknologiaksjer midt i økende bekymring for store investeringer i kunstig intelligens fra store skyselskaper.

I mellomtiden følger investorer også med på spenningene mellom USA og Iran denne uken, i tillegg til å evaluere Trumps forslag om å heve globale tollsatser til 15 %, etter implementeringen av en toll på 10 % på global import på tirsdag.

I handelen steg Dow Jones Industrial Average med 0,2 % (rundt 100 poeng) til 49 275 klokken 15:52 GMT. Den bredere S&P 500 steg med 0,5 % (rundt 32 poeng) til 6 922, mens Nasdaq Composite klatret med 0,9 % (rundt 217 poeng) til 23 080.

Nikkelprisene steg under onsdagens handel, og fortsatte oppgangen midt i bekymringer om strammere tilbud etter at Indonesia beordret verdens største nikkelgruve til å kutte produksjonen kraftig i et trekk som tar sikte på å stramme inn det globale tilbudet og støtte prisene.

Indonesia planlegger å utstede produksjonskvoter på mellom 260 millioner og 270 millioner tonn nikkelmalm i år, ifølge Bloomberg. Selv om tallet er litt over tidligere anslag på 250–260 millioner tonn, er det fortsatt godt under målet på 379 millioner tonn som er satt for 2025. Myndighetene styrer produksjonsnivåene gjennom årlige gruvetillatelser kjent som RKAB-er, med volumer som skal gjennomgås midtveis i året.

PT Weda Bay Nickel skal motta en kvote på 12 millioner tonn malm i år, en kraftig nedgang fra 42 millioner tonn i 2025. Gruven, som ligger på Halmahera-øya i Nord-Maluku, eies i fellesskap av Tsingshan Holding Group Co, Eramet SA og PT Aneka Tambang. Eramet bekreftet reduksjonen og bemerket at de har til hensikt å be om en gjennomgang, mens Indonesias departement for energi og mineralressurser sa at kvotene fortsatt er under vurdering.

Prisstyring

Indonesia prøver å dempe et vedvarende globalt overskudd etter at produksjonen økte til omtrent 65 % av det globale tilbudet, noe som bidro til to år med prisfall og tvang høykostprodusenter i Australia og Ny-Caledonia til å legge ned driften.

Kvotereduksjonene forventes å påvirke Weda Bay betydelig, som hadde planlagt å øke produksjonen til mer enn 60 millioner tonn malm for å støtte et nærliggende industrikompleks. I stedet har gruven importert store mengder malm fra Filippinene for å kompensere for innenlandsk mangel.

Nikkel er mye brukt i produksjon av rustfritt stål og batterier til elektriske kjøretøy, men etterspørselen fra batterisektoren har vært svakere enn forventet ettersom noen produsenter går over til nikkelfri batterikjemi.

I januar økte Macquarie Group sin prognose for nikkelprisen for 2026 med 18 % til 17 750 dollar per tonn på London Metal Exchange, med henvisning til en kraftig reduksjon i det forventede overskuddet på grunn av strammere indonesiske kvoter.

Kutt i kullproduksjonen

Indonesia er også i ferd med å redusere produksjonen av termisk kull, og gruvekvotene forventes å falle med rundt 25 % sammenlignet med året før. Den indonesiske kullgruveforeningen sa at disse kuttene kan tvinge noen virksomheter til å stenge og la utenlandske kjøpere lete etter alternative forsyninger.

I markedshandelen steg spotkontraktene for nikkel med 1,8 % til 17 900 dollar per tonn per 15:32 GMT.

Bitcoin steg 3 % til 66 000 dollar etter at USAs president Donald Trump holdt den lengste talen til nasjonen i USAs historie.

I løpet av den nesten to timer lange talen foran Kongressen roste Trump det han beskrev som en «blomstrende amerikansk økonomi», noe som ga ny optimisme til kryptovalutamarkedene.

Data fra CoinGecko viste at investorer investerte omtrent 52 milliarder dollar i kryptovalutaer mens talen pågikk.

Selv om Trump ikke nevnte kryptovalutaer direkte, fremhevet den 79 år gamle republikanske presidenten den bredere markedsutviklingen og sa: «Aksjemarkedet har satt 53 nye rekordhøyder siden valget. Alle tjener penger, store penger.»

Han la til at globale investorer har sprøytet inn 18 billioner dollar i den amerikanske økonomien siden han tiltrådte, noe som stemmer overens med optimistiske prognoser som tidligere er skissert av økonomer som Ed Yardeni.

Den optimistiske tonen kommer samtidig som Bitcoin fortsatt er nede med 49 % fra oktobertoppen på 126 000 dollar, midt i bekymringer om betydelige økonomiske forstyrrelser.

Kryptovalutaen kuttet imidlertid deler av gevinstene som ble registrert under talen, og ble handlet litt over 65 000 dollar i skrivende stund.

Dette følger uker etter at data viste at det amerikanske arbeidsmarkedet hadde sin svakeste januarprestasjon siden 2009 – da økonomien var på vei ut av den verste krisen siden den store depresjonen – med mer enn 100 000 oppsigelser.

Tvil om gjenopprettingen

Til tross for den optimistiske talen, er analytikerne fortsatt skeptiske til kryptovalutamarkedets evne til å gjenvinne momentum raskt, gitt flere motvinder sektoren står overfor.

Aurelie Barthere, ledende forskningsanalytiker hos Nansen, sa i et notat til investorer at avtagende regulatorisk momentum og fortsatt salg i teknologisektoren legger press på Bitcoins nedadgående trend.

Bekymringer rundt kunstig intelligens

Bekymringen øker også over den bredere økonomiske virkningen av kunstig intelligens.

En rapport fra Citrini Research med tittelen «Den globale etterretningskrisen 2028» uroet markedene, spesielt teknologiaksjer, som er nært korrelert med Bitcoins pris.

Rapporten skisserer et scenario der AI-systemer erstatter administrative arbeidere, noe som gjør dem ute av stand til å betjene gjelden sin og utløser en nedgang på 38 % i S&P 500.

BlackRocks flaggskipteknologifond falt ytterligere 3 % etter at rapporten fikk bred oppmerksomhet. Fondet, som følger store teknologiselskaper som Microsoft, Oracle og Palantir Technologies, er nå ned 27 % hittil i år.

Ikke alle deler disse bekymringene rundt AIs innvirkning på arbeidsmarkedet.

Laurent Kssis, forskningsanalytiker hos Kaiko, sa at effekten sannsynligvis ville være gradvis: «Vil det påvirke arbeidsmarkedet? Til en viss grad ja, men det handler om å tilpasse seg ny teknologi eller bli hengende etter. Jeg tror vi vil se en myk landing i den forstand at det gradvis vil påvirke og omforme visse roller.»

Han bemerket også at dersom AI skulle utløse omfattende jobbtap, ville den amerikanske regjeringen og Federal Reserve sannsynligvis trå til med likviditetsstøtte tilsvarende tiltakene som ble tatt under COVID-19-pandemien, noe som potensielt ville støtte Bitcoin-prisene.

«Bitcoin har en tendens til å stige som følge av økning i pengemengden og bekymringer om valutaforringelse», sa han.

Arthur Hayes, medgründer av BitMEX, kom med lignende utsikter tidligere i februar, og antydet at fornyet pengetrykking fra Federal Reserve kunne presse Bitcoin til nye rekordhøyder, selv om tidspunktet fortsatt er usikkert.